GOLDWING NYTT

Reisebrev Sandnes – Lofoten – Sandnes

Share on facebook
Share on twitter
Share on email

Sommerferien på Wingen legges til eget land. Europa vil by på for mange utfordringer med land i alle farger og kategorier, med karantener og uforutsigbarhet. Vi velger Lofoten. Vi, i denne sammenheng, er Øyvind og Inger Halvorsen, Lena Lerang og Helge Høiland, Stein-Erik Karlsen og meg, Målfrid. 

18 juni er vi klare. Etappen går fra Sandnes til Eidfjord via Mortavika, Aksdal, Odda og Kinsarvik. Vi kjører i sol på tørre veier, spiser lunsj i det fri og nyter feriens første dag. Sykkelen går inn i tuneller og ut igjen. Gjennom fjell og under vann. Selv foretrekker jeg å kjøre over fjellene og ta en ferge, men slik er ikke Vestlandet.

Bente på Kvamsdal pensjonat ønsker oss velkommen til lyse rom, hvert med egen terrasse. Hun låner oss grill. Vi kjøper grillkull, lager mat og gjør kvelden fin.

Eidfjord til Dovrefjell
Feriens andre dag går fra Eidfjord til Dovregubbens hall via Geilo, Golsfjellet, Fagernes, Beitostølen, Valdresflya og Dombås. Sommerhansker blir vinterhansker. 19 grader blir 9. Vøringsfossen betraktes under en sydvest i regn fra et folketomt utsiktspunkt. Den ellers fulle parkeringsplassen er tom, med unntak av et par bobiler.

På veg inn i tåkehavet over Golsfjellet

Over Hardangervidda rusker vinden i oss. En dårlig patent på Schubert C4 Pro lar kaldt regn renne fra hjelmen og ned i nakken. Frosten tar meg! Gol er neste stoppested. Endelig lunsj og varme. Casa Nostra serverer en smakfull Italiensk pizza. Mens de andre drikker kaffe og te, kjøper jeg mer regntøy. Norheim med sveisede sømmer. XL herremodell. Den skal over MC-klærne. Tettes det som tettes kan, for å holde vannet ute. 

Valdresflya er tåkelagt. Ser knapt sykkelen foran. Vi er sultne og vil i hus. Heldigvis når vi kjøkkenet like før det stenger. Verten serverer spesialiteten; saltkjøtt med løksaus, samt en god moskusøl. Etter middag hygger vi oss med brettspillet Mexican train. Kanskje følger de med, småfolket, som lusker blant forglemmegei og en brusende elv like utenfor. 

Dovrefjell til Trondheim

Det er opphold og lys i det fjerne. De våte kjøreklærne er tørket i løpet av natten, inklusive hansker og gjennomvåte hjelmer. Karlsen byr på egg og bacon, te og kaffe. I dag kjører vi fra Dovre til Trondheim via Hjerkinn, Oppdal og Støren. Lunsjen inntas på en rasteplass, hvor Øyvind koker kaffe i en gammel kjele. Turen videre går gjennom flotte skoger og store åkrer. 

Vi sjekker inn på Scandic Bakklandet, hvor syklene parkeres trygt i kjelleren. Etter å ha beundret Nidarosdomen, Bryggerekka, Bybroa (1861) og Nidelven, nytes en smakfull fiskesuppe hos søstrene Karlsen på Solsiden. 

Nord-Norgeporten

Trondheim til Mo i Rana
En lang transportetappe venter. 470 km skal tilbakelegges fra Trondheim til Mo i Rana, via Steinkjer, Snåsa, Trofors og Mosjøen. Værgudene gir oss sol, regn, vind og opphold denne dagen. Nord-Norgeporten byr på en obligatorisk pause med fotografering, hvor selfiekongen (Helge) foreviger alle. Etter en varm dusj på Fjordgaarden hotell, inntas vått og tørt på No3.

Mo i Rana til Kjerringøy
Vært er ustabilt på dagens tur som går fra Mo i Rana til Kjerringøy via Saltfjellet, Saltdalen, Fauske og Bodø. Det er 7 grader over Saltfjellet på 692 moh, hvor selfiekongen igjen sørger for at alle blir med på bildet. Øyvind tegner polarsirkelen, en, to, tre – hopp! 

Kjerringøy Bryggehotell

Kjerringøy! Himmelen er blå og høy. Havet krystallklart. Før vi tar kvelden besøker vi Kjerringøy Handelssted. Et vel bevart kulturminne fra 1800-tallet, som etter sigende har frosset i tid. Handelsstedet har femten fredede bygninger hvor også interiøret er autentisk. En jente gir oss omvisning i det hun skal stenge for dagen. Hun er glad vi er med. Hun liker ikke å være alene i det gamle hovedhuset hvis gyngestolen plutselig begynner å gynge. Etterpå slapper vi av i solkroken på terrassen ved Kjerringøy Bryggehotell, med hav så langt øyet ser. Midnattssolen henger over havflaten. Det er blankstille og så stille så stille. Ingen lyder av bil, fly eller vannskuter. Bare lydene fra oss, samt en forhatt måke. Så flør det og bølgeskvulpene lager gode lyder.

Kjerringøy til Reine

Det er like lyst når vi står opp, som da vi la oss. Solen har ikke hatt blund på øynene. Den som bare kunne blitt her, bare en liten stund til, men vi må videre. Vi takker Nikolas for et godt opphold. 

Turen går fra Kjerringøy til fiskeværet Reine, via Saltstraumen, Bodø og Moskenes. Det kjennes godt å kjøre uten regntøy. Båten går ikke før klokken fire. Vi kjører derfor til Saltstraumen og opplever verdens sterkeste malstrøm. 

Etter tre og en halv timers lang overfart fra Bodø til Moskenes, og noen minutters kjøring ankommer vi Reine Rorbuer, by Classic Hotels. Vi bor i «Magnus». De beste sengene på hele turen. Dundyner! Det beste badet. Middagen; torsketunger, stekt tørrfisk, bacalao, hvalbiff og litt for dyr hvitvin nytes i Gammelbua. 

Sightseeing Lofoten
Hviledag, men skal Lofotens mange bukter, smale veier og små fiskevær oppleves, må vi i salen i dag også. Gradestokken viser 12 kjølige sommergrader under en gråspraglet himmel. 

Fiskeværet Nusfjord

Først besøker vi Fiskeværet Å med røde rorbuer, stabbur, tørrfiskmuseum og eldgamle bolighus. Måsen som har reir over alt, strever med å passe på avkommene sine. Så kjører vi mot Nusfjord. Veien er smal med fine kurver. På berget henger fortsatt tørrfisken på hjell. Fiskeværene blir små i møte med majestetiske fjell på den ene siden og urolig hav på den andre. Snart viser det vesle fiskeværet seg, med idylliske okergule bygninger. Fiskeværet kalles også for Lofotens skulte perle. I restauranten Karoline, et gammelt tørrfisklager, får vi bord med havutsikt. Så nytes blåskjell, bacalao og et tidlig glass hvitvin.

Deretter går ferden mot Brukskunstsenteret Glasshytten på Vikten. Et lite samfunn på Lofotens ytterside hvor storhavet står rett på. Det er friskt. Lukt av hav, tang og fjære. Glasshytten inneholder både utsalg og verksted. Vi ser glasskunstneren lage nydelige fargerike vaser. Etterpå går turen til skulpturlandskapet på Eggum, hvor Inger og Øyvind sprekt går 1.6 km for å se en særegen skulptur. Vi andre venter ved syklene, tissetrengt som vi er. Deretter går turen tilbake til Reine, hvor vi nyter pizza og hvalbiff på Tapperiet Bistro.  

Reine til Sandtorgholmen hotell 

Verten Alice takkes for et godt opphold i en førsteklasses rorbu. Det regner når vi forlater Reine og setter kursen mot Sandtorgholmen langs kysten via Henningsvær, Kabelvåg, Svolvær, Stokmarknes, Sortland og Lødingen. I Sortland ringer jeg Sandtorgholmen hotell for å spørre om de har en grill å låne oss. Hotellverten stusser og spør; Er det ikke i morgen dere skal komme? Svaret hans gir meg et søkk i magen. Jeg tror ikke det, sier jeg, men …. Jo, det er i morgen, avbryter han, men det går fint. Dere kan komme i dag. Han skal finne griller til oss. Jeg kjenner på stress. Har jeg booket resten av turen feil? Er alle datoene forskjøvet? Hva gjør vi da? Jeg leter frem bookingene. Det er kun denne datoen som er feil. Heldigvis.

Bøy og tøy på Sandtorgholmen

Vi når fergen fra Fiskebøl til Melbu. Det blir varmere og opphold. Sandtorgholmen Hotell er intet mindre enn en kystperle, rett sør for Tjeldsundbroa. Hotellet er bygget opp etter det som var Sandtorg Handelssted. De gamle bygningene og det autentiske inventaret bærer historien. Rommene er store og fine, med vindu mot havet. Vi sitter ute hele kvelden, nyter egen grillmat og drikke. Hav, sjøfugl og bølgeskvulp gjør godt. Trafikken fra veien høres ikke. 

Sandtorgholmen til Tranøy fyr 

Markus takkes for stor gjestfrihet ved Sandtorgholmen. På vei mot Tranøy Fyr via Narvik, ser vi imponerende tinder i alle retninger. Etter en kopp kaffe i sentrum drar vi til Narvikfjellet for å ta Gondolbanen til topps. Utsikten over Narvik og omegn er fantastisk. Neste stopp er Skarberget fergekai, hvor vi ferges over til Bognes. På Hamarøy svinger vi en rask tur innom Hamsunsenteret, bare for å ha vært der. Noen må nå ølsalget, så vi kjører videre. 

Tranøy fyr ligger på en liten holme i havet. En 200 meter lang smal betongsti er veien ut. Vi legger bagasjen i en gammel tralle og triller i vei. Det blåser friskt. Havet skummer og slår mot klippene. Et herlig fyr-vær. Fyrvokterboligen vi leier består av en liten stue, ganger, soverom i to etasjer og et slitt bad. Det skal være en som går igjen her, hører vi. Vi møter ingen, iallfall ikke som vi merker. Ved nærmere ettertanke; kan fyrvokteren ha blitt en måke? På en gammel stolpe sitter nemlig en diger en og vokter over fyret. Det er nok den gamle fyrvokteren. Kanskje han er forferdet over hva de har gjort med fyret. Kanskje han liker det. Vi liker det iallfall. 

Tranøy Fyr er egentlig et «hvil-deg-sted» hvor vi kunne vært lenger. Et sted å finne ro for kropp og sjel, samt nyte godt mat i Naustet mat & drikke. Signaturretten; grillet tørrfisk. Den beste tørrfisken på hele turen. På T-skjorten til vertinnen står det: «Ka farsken, kor artig at du kom hit». Vi føler oss velkomne! 

Tranøy fyr til Kvitbrygga på Halsa 

Vi takker fyrvertinnen Anne-Gry for god mat og drikke. Så er det strake veien fra Hamarøy til Halsa, via Steigen og Fauske. Det bærer gjennom vakker skog, over fjell og ned fra fjell. Helge ser en ørn fly så lavt og så nær at de nesten håndhilser. Det blåser opp og han blir hard i kastene. Det er bare å holde seg fast, stole på dekkene og være forsiktig over broene. Vi finner Kvitbrygga basecamp like ved Svartisen, hvor Solveig ønsker oss velkommen til en fin hytte ved sjøkanten. Vi kaster med fiskestangen fra brygga, men fiskelykken uteblir.

Kvitebrygga på Halsa til Brønnøysund
Klokken 08.30 er vi klar for å ta Kystriksveien fra Halsa til Brønnøysund. Veien med alle fergene.

Første ferge går fra Forøy. Andre, fra Jektvik. En liten balje av en ferge, ferger oss over til Kilboghavn i hvitskummende bølger. På 66 grader nord, passerer vi Polarsirkelen. Polarsirkelmerket fotograferes av oss, som av alle andre. Tredje ferge fra Nesna til Levang. Helgelandsbrua mellom Leirfjord og Sandnessjøen med sine 1065 meter er imponerende. Fra brua, som i 2010 ble kåret til Norges vakreste, kan en egentlig se De syv søstre, men i dag gjemmer de seg i tåkehavet.

Fjerde ferge fra Tjøtta til Forvik er dårlig koordinert. Tre timer å vente. Femte går fra Andalsvågen til Horn. Heldigvis er bussen «Helseekspressen» ombord, hvor helsepersonellet ser vi er kalde og tilbyr kaffe. Thon Hotell Brønnøysund venter oss med reservert bord og førsteklasses tørrfisk. Etter alle tørrfiskmiddagene, føler vi oss nesten som autoriserte tørrfiskkjennere. 

Brønnøysund til Namsos

Vi vender nesen mot Namsos, men først vil vi se Torghatten. Turen opp ser strevsom ut. Vi må av syklene og gå opp i kjøreklær. Ingen er kledd for topptur. Vi tar en titt fra syklene og kjører videre. Fergen fra Vennesund til Holm er presis. Landskapet endrer seg. Det lukter skog og nyslått gress. Syrintrær som blomstrer. Langstrakte grøftekanter med vakre markblomster. En bonde har gjødslet. Det lukter også!

Scandic Rock, Namsos. Prudence-bussen står like utenfor, og minner om tider som en gang var. Denne kvelden besøker vi Tinos Italienske restaurant.

Etter et fint opphold på Scandic, med brettspill, god mat og mye moro, saler vi opp. Dovre venter.

Namsos til Dovrefjell

Turen går fra Namsos til Dovre, via Steinkjer, Trondheim, Støren og Oppdal. Plutselig krysser en elgkalv veien, uten å sjekke om det er klar bane. Her må en være på vakt. En vet aldri hvem som elger seg ut i kjørebanen.

Vi svinger innom Vuddu Vally ved E6. En retro Pick-up Cafe med både lysfabrikk, museum med effekter fra 50-60 tallet og Amerikansk mat. Vi tar en kaffe og is før vi ruller videre gjennom enda mer skog og flere kornåkrer. De kalde sommergradene blir til 19 varme. Sommerhanskene tas på. Ulltrøyer av. Ved Dovregubbens hall har vi ingen klær å tørke. Verten serverer rømmegrøt og spekemat til noen av oss og biffkarbonader til resten. 

Dovrefjell til Lærdal

Moskusenes rike forlates i sol med en storslagen utsikt over Dovrefjell. Det nærmeste vi kom moskusen, var moskusølet. Ved Brimis utsalg i Lom, blir det et stopp. Spekemat!

Markene slås og gresset vendes. Breblå elver buldrer og bruser. Jotunheimen viser seg i all sin prakt. Sognefjellet er utrolig vakkert med rester av snø og blikkstille vann. Vi ønsker å stanse ved hver rasteplass. Bare nyte. Men vi ruller videre. Lunsjen inntas ved rasteplassen Oscarshaug, hvor en «milliondo» skal innvies med korpsmusikk og taler. Toalettet er fint det. Et ordentlig designtoalett. Her gikk pengene rett i dass, bokstavelig talt. 

Tindeveien

Tindeveien mellom Turtagrø og Øvre Årdal, er spektakulær og krevende selv for erfarne sjåfører. Hårnålssving på hårnålssving. Når du tror du har tatt den siste, kommer enda en. I Øvre Årdal møter vi en vegg av varme. Klimasjokk!!! Vindstille og 29 grader. Noen holder på å dø av varmen. Klær må av! Is og jordbær! Etter en god pause i skyggen av en lønn, finner vi Lærdal Ferie- og Fritidspark. Av med kjøreklær. Frem med landingspils. Om litt kommer Jofrid og Eivind på sin Harley. De blir med videre. Vi går en runde i Gamle Lærdalsøyri med hus fra 17-1800-tallet. Gamle sjøboder er omgjort til spennende butikker som selger lokalproduserte varer og lokalmat. Så tennes grillene.

Lærdal til Bergen
Lærdal har fine hytter, men ved besøk – styr unna nr. 17. Den er rett og slett ubeboelig, selv for en røyker. Gammel rullings sitter fast i veggene.

Stegastein

Turen til Bergen går over Aurlandsfjellet. Top of the world. Ubeskrivelig vakkert. Ved Stegastein utsiktspunkt nyter vi en spektakulær utsikt 650 meter over Aurlandsfjorden, hvor skyene speiler seg i en blikkstille fjord. Deretter kjører vi gjennom Gudvangentunellen til Voss for lunsj med Hilde og Arve. Da blir det selfietog! – Vi vil leve lenge vi, men gammel vil vi aldri bli … (Halvdan Sivertsen)

Fra Voss til Bergen kjører vi gjennom fjellene. Hull på hull på hull. Den 100 km lange strekningen har intet mindre enn 39 tuneller. Det er kanskje en turistattraksjon i seg selv. Vi skulle kjørt om Granvin, tenker jeg og angrer sårt veivalget. 

Bergen viser seg i sol og varme. Vi sjekker inn på Scandic Neptun og parkerer trygt i underetasjen. Pub til pub skoene tas på. Så avslutter vi turen med en bedre treretters på Bryggeloftet. 

Bergen til Sandnes

Siste etappe er rett og slett E39. Strake veien hjem.

Det er tjue år siden Karlsen og jeg var i Lofoten. Det er alltid mer vi skulle gjort. Mer vi skulle sett. Flere steder vi skulle spist. Men, vi nådde det vi nådde. Feriepengene er brukt opp. Vi takker Inger og Øyvind, Lena og Helge, Jofrid og Eivind for ufattelig mange minneverdige stunder og gode opplevelser, til tross for strømmen som ble borte en natt, gardinene som manglet på et rom, køyesengen som var for smal, et ublidt møte med en bensinpumpe, plutselige avkjørsler, ufrivillig sightseeing i noen byggefelt, regnet som kom og noen lange etapper – men det er moro det også, i ettertid. 

Takk for følget over Hardangervidda, Valdresflya, Golsfjellet, Dovrefjell, Sognefjellet, Tindeveien, Aurlandsfjellet, E10 (Lofoten), E 17 (Kystriksveien), E6, E39 og andre små og store veier. 4510 km er tilbakelagt, just for fun. 

Her er hele reiseruten, takk for turen!

Legg igjen en kommentar

Logg inn for GWCN medlemmer